Ryggskinner

Av Einar Kvam & Henning Patricksson. Action Photo: Njål Arnar Johansen

Fra 2021 blir det påbudt med ryggbeskyttelse som tilfredsstiller CE 1621-2 level 1 i alle IDF konkurranser. Så la oss snakke om ryggskinner; hvorfor bør man bruke ryggskinne, hvilke alternativer finnes, og hva betyr CE 1621-2?

Photo: Njål Arnar Johansen

Ryggskader i longboard
Ryggen er etter hodet den nest viktigste delen av kroppen å beskytte. Får man skade på ryggmargen kan dette føre til permanente skader som vil påvirke resten av livet ditt. Hjelm er naturligvis en effektiv måte å beskytte hodet og hjernen, men når det kommer til ryggmargen blir ting litt mer komplisert. Forskning på MC-ulykker tilsier at mesteparten av ryggmargsskader kommer av roterende krefter av hofte eller skuldre, eller kompresjon. En standard ryggskinne ikke kan nødvendigvis beskytte imot dette, og en forskningsrapport sår tvil om effektiviteten av ryggskinner[1]. Likevel, ser en at alvorlige skader også kan skyldes direkte støt mot ryggen, og her er ryggskinner særlig effektiv. I longboarding vil noen av de største risikofaktorene være sammenstøt med ubeskyttede trær, steiner,rekkverk, lyktestolper, trafikkskilt og annet. Ikke minst er risikoen for at noen kjører inn i deg – etter at du selv har krasjet – nokså stor, spesielt i race-sammenheng. I førstnevnte sammenheng – støt mot ubeskyttede elementer langs veien – viser statistikk fra MC-ulykker at 50% av skadene skjer på brystvirvlene, mens resten er jevnt fordelt på nakke og bukvirvlene [2]. I sistnevnte sammenheng er det naturlig å anta større skaderisiko på lavere del av ryggsøylen.

Hva kan gjøres for å beskytte ryggen?
Den billigste måten å beskytte ryggen på er å kjøpe en “insert” til skinndressen. De aller fleste skinndresser har en lomme hvor du enkelt kan plassere en slik. Nye dresser fra f.eks. BTR eller Xavia kan leveres med godkjente inserts. Begrensningene til en insert ligger derimot ofte i hvor mye av ryggen de dekker; de er vanligvis litt kortere enn enkelterekkverk, lyktestolper, trafikkskilt og annet. Ikke minst er risikoen for at noen kjører inn i deg – etter at du selv har krasjet – nokså stor, spesielt i race-sammenheng. I førstnevnte sammenheng – støt mot ubeskyttede elementer langs veien – viser statistikk fra MC-ulykker at 50% av skadene skjer på brystvirvlene, mens resten er jevnt fordelt på nakke og bukvirvlene [2]. I sistnevnte sammenheng er det naturlig å anta større skaderisiko på lavere del av ryggsøylen. andre ryggskinner og gir dermed lite til ingen beskyttelse av den lavere delen av ryggen. Naturligvis, er de også vanskeligere å benytte ved kjøring uten skinndress, så til freeriding utenfor konkurransearenaen kan et være en fordel med en ryggskinne som ikke er avhengig av skinndressen. Når det er sagt er det en rekke inserts som både dekker store deler av den øvre delen av ryggen, og som er gode å ha i skinndressen.

Et annet alternativ er ryggskinner med seler eller vest. Disse er som regel lengre og beskytter også nedre del av ryggen. Flere av disse gir også flere justeringsmuligheter av både seler og magebelte som sørger for at passformen blir så bra som mulig. De trenger ikke et dedikert plagg – slik som skinndressen – noe som gjør at du kan bruke den til freeride i tillegg. Disse deles gjerne inn i 2 kategorier; myke og harde ryggskinner, begge med en hel del alternativer. Myke skinner gir deg gjerne litt bedre mobilitet og komfort men er ikke like slitesterke som de harde hvis du sklir på asfalten uten et lag med skinn eller Kevlar utenpå. Både myke og harde skinner kan være designet til å tåle flere støt uten å miste beskyttelsesevnen, men vær obs på at enkelte ryggskinner kun tåler ett ordentlig støt.

Ryggskinne med vest.

Hva innebærer CE-godkjenning til ryggskinnene?
Alle godkjente ryggskinner skal være sertifisert i henhold til CE 1621-2, en Europeisk standard for beskyttelsesutstyr for ryggraden. Denne sertifiseringen definerer krav til hvor mye kraft som skal overføres gjennom ryggskinnen. Dette testes ved å treffe ryggskinnen med en kraft på 50 joule. Dette tilsvarer 5kg, hvilket er en nokså normal vekt på et longboard i ca. 16 km/t [3]. Kraften som overføres gjennom ryggskinnen måles i kN (Kilo-Newton) og skal ikke overskride 18kN for level 1, og 9kN for level 2. Alle godkjente ryggskinner er testet i 23°C. Ryggskinner lagd for MC har ofte tilleggsgodkjenning T+, som betyr at de også er testet i 40°. Ryggskinner lagd for ski har ofte tilleggsgodkjenning T- er testet i -10°.

Så, hvorfor ryggskinne?
Dersom du ønsker å delta i konkurranser i regi av IDF, eller konkurranser som benytter samme sikkerhetskravene som IDF er du nødt til å ha ryggskinne. Det har de siste årene vært en stor økning i antallet ryggskinner på deltakere i konkurranser. På WRC i Barcelona i 2019 var det tydelig at en hel del av deltakerne på øverste nivå sverget til ryggskinne som essensielt beskyttelsesutstyr, uten at det synes å ha gitt utslag på kjørestil eller bevegelsesfrihet.
Dersom du ikke tenker at det er så viktig å bli med på konkurranser, vil vi likevel slå et lite slag for bruken av ryggskinner, rett og slett fordi vi så inderlig ønsker at dere longboardere der ute skal kunne skate dag etter dag med en så liten risiko for rygg og hodeskader som mulig

Les mer om reglementet til IDF her: https://internationaldownhillfederation.org/about-idf/rules-and-regulations/
Kilder:
1: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31751784/
2: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12131381/
3: https://sloperunner.com/how-to-choose-the-best-back-protection-for-skiing/