… Downhill Skateboarding?

Longboardets opprinnelse

På 60 tallet var surfere lei av å vente på bølger, så de festet rulleskøyter hjul under sine brett og skateboardet var oppfunnet. Brettene ble etter hvert kortere for å lettere kunne maneuvrere og trikse. Noen beholdt dem lengre men heller lagde smalere brett for bedre kontroll. Filosofien bak det hele ligger i å gjenskape den vanedannende følelsen av å surfe, på land. I dag brukes longboarding til hovedsakelig to ting; Surfe asfalten og kjøre downhill.

Longboard i Norge

Det har vært longboardere i norge så langt tilbake som til 80 tallets skaterevolusjon. Men det var først etter at den norsk produserte filmen Go West ble vist flere ganger på NRK i 2004 og 2005 at sporten begynte å ta av. Samme året ble det prøvegren i Ekstremesportveko på Voss, og siden har det blitt fast arrangement med stor popularitet. Senere  har Dampling også kommet med Longing for life 1 og 2. Sistnevnte ble distriubert gratis gjennom et av FriFlyts sommer nummer.

I Norske byer, har det eksplodert med stort salg av brett, litt som ett trendy leketøy som gir uttrykk av at en bohemsk surfe ideologisk livstil leves. Longoard brukes mest som ett morsomt fremkomstmiddel med stort potensialet i et fjellrikt land som Norge. I den siste gruppen har det oppstått en subkultur av utøvere fra hele landet. Folk fra alle livets hjørner som samles av ett felles driv for å kjøre så fort som mulig, på de beste veiene i hele landet. En webside,www.asfaltsurfer.com  (utgått, sett inn fb linker)binder kjørerne sammen, samt Norges Downhill Skateboard Forbund som har samlet de største konkurransene sammen i en Norges Cup.

Longboard som konkurransesport

Det finnes flere forskjellige konkurranse formater og stilarter innen for skateboard og longboard, bl.a. slalom og sliding.

Norges Downhill Skateboard Forbund har valgt å fokusere på racingen. Racing reglene er i tråd med IGSA (International Gravity Sports Association) som står for VM og Verdenscuppen. Et race foregår tradisjonelt på denne måten.

– Freerides: Alle får kjøre x antall treningsrunder i løypa. Noen konkurranser er over flere dager og da har man som oftest en hel dag på å bli kjent med løypen.

– Timetrials: Når man er ferdig med freerides begynner timetrials. Timetrial vil si at det blir tatt tid på kjøreren fra start til bunn, kjøreren kjører alene. Det er som regel to timetrials under en konkurranse, hvorav den beste tiden blir den gjeldende for for hvilket Heat man kommer i.

– Heats: Det brukes som regel to forskjellige heat-formater 32 og 64 brackets. De 32 eller 64 beste tidene fra timetrialen blir fordelt ut i grupper 4. Hver av disse gruppene kjører så bakken mot hverandre hvor de to første i hver gruppe går videre. De to første møter så de to første fra en annen gruppe(heat) og så gjentas dette helt til man sitter igjen med 4 stykker som kjører et finaleheat.